Tidlig språkutvikling

 Den første kommunikasjonen

Erling og SindreDe første månedene i et barns liv, blir det riktigere å snakke om en mer helhetlig kommunikasjon fremfor språk og dialog. For den lille babyen er foreldrenes blikk og mimikk sammen med stemmens tonefall, tempo og temperatur, viktige momenter i den første kommunikasjonen. Man kan således omtale denne første kommunikasjonen som en slags samtale mellom ansikter, der babyen lærer gjennom hva den sanser. I den første tiden er måten ting blir sagt på, mer betydningsfullt enn hva som sies. Babyen, på sin side, uttrykker seg ved hjelp av blikk, smil, gråt og lyder, og det er slik den melder sine behov til omgivelsene og tar sin plass i fellesskapet i familien.

Den første samtalen

Når babyen er omkring 6 måneder, begynner den å bable stadig mer. Slik babling gir grunnlag for en mer samtalepreget kommunikasjon med foreldrene, der den voksne svarer på bablingen og babyen så babler tilbake igjen. Den voksne og babyen får dermed sin første ordentlige samtale gjennom å veksle på å sende og ta imot impulser. Den voksne kan stimulere et slikt samspill gjennom aktiv lytting, oppmuntring og bekreftelse på barnets uttrykk.

Marit og SindreDe første ord og enkle setninger

Det er gjennom ordenes gjentagende tilbakevending at barnet lærer seg språket og dets betydning. Rundt ettårsalderen begynner barnet selv å sette ord på omgivelsene sine. Noen barn er svært tidlig ute med ord, mens andre uttrykker seg først med lyder før de begynner å forme ordentlige ord. Det er som regel slik at barnet imiterer lydene den voksne lager, før den voksne i sin tur bekrefter barnets uttrykk gjennom gjentagelse av ordet. På et senere stadium vil barnet prøve ut ord i små to-ordssetninger, og også her er det avhengig av den voksnes bekreftelse og respons før det kan utvikle språket ytterligere.

Store variasjoner

Den generelle språkutviklingen frem til 3-årsalder kjennetegnes av at den er veldig forskjellig fra barn til barn. Mens det vanlige er å si at en 1-åring sier ett og ett ord, og en 2-åring lager to-ordssetninger, møter man plustelig en 2-åring som kan snakke med fem-ordssetninger og leddsetninger, mens en annen 2-åring snakker med svært få ord. Ofte er det slik at disse sistnevnte er såkalte «ordsamlere» som ved 3-årsalder plutselig begynner å snakke både mye og variert.
Det viktigste med den tidlige språkutviklingen, er at barnet forstår språket selv om det ikke uttaler så mye selv. Da vet man at det passive ordforrådet («indre» ordforrådet) og språkforståelsen er på plass. Men skal derfor ikke stresse så mye dersom barnet mangler ord og uttale før fylte 3 år så lenge det viser en god forståelse av språket.

Det passive ordforrådet

De fleste barn kommuniserer godt med omgivelsene sine fra 3-årsalder. De forstår og gjør seg selv forstått. Også etter at barnet har begynt å beherske språket på en god måte, skal man være klar over at ordforrådet deres rommer mye mer enn det som kommer til uttrykk i deres aktive språk. Mor-leser-for-større-jente-200x300Det passive ordforrådet sørger for at barnet forstår mer enn det selv kan uttrykke. Gjennom hele oppveksten har barn et slikt passivt ordforråd som er under stadig utvikling og utprøving mot deres aktive språk.

Høytlesning, sang, pludring og lek

En daglig dose med høytlesning er med på å stimulere språkutviklingen hos barn. Ikke bare blir ord- og begrepsforråd større, men gjennom samtale rundt bøkenes handling og persongalleri, forbedres selve språkforståelsen hos barnet. Ifølge Sue Palmer, britisk ekspert på barns utvikling, handler høytlesning nettopp om menneskelig samhandling. Høytlesning kan dermed ikke erstattes av dvd-er, data eller spill. «Tiden med en baby skal tilbringes med samhandling. Vugg, bær, kil, le og prat med barnet ditt. De lærer seg mer av det enn av en dvd med Baby Einstein» (Sue Palmer). Syng, lek og les med barnet ditt, så hjelper du det altså i dets tidlige språkutvikling samtidig som båndene mellom dere forsterkes.