Noen barn har vansker med deler av språket, og mange foreldre har opplevd å bekymre seg over om barnets språk er som det skal være. Språket er en viktig del av vårt sosiale fellesskap, og for å gjøre oss forstått og forstå andre, trenger vi et godt språk. Det er derfor viktig at barn med språkvansker møter forståelse og får hjelp når det trengs. En logoped er en av de som kan hjelpe en med dette. En logoped arbeider blant annet med taleflyt, språkvansker, språklydvansker, samt lese- og skrivevansker.
Logoped Marianne Grøndahl har jobbet med barn og språk i mange år, og har lang erfaring fra yrket. Gjennom samtale med henne, lærte vi litt mer om noe av det foreldre kanskje bekymrer seg mest for:
Når barn mangler lyder
Foreldre er ofte mest opptatt av uttalen når det gjelder barns språk. De kan være bekymret for at barnet ikke greier å uttale r-, kj- og s-lyden. Det at små barn i sin uttale ikke har alle lydene på plass, hører til den naturlige språklige utviklingsprosessen man må gjennom. Barns barnlige uttale er ikke så mye å bekymre seg over så lenge barnet ellers har et rikt og variert språk og kan gjøre seg forstått i kommunikasjon med andre. De fleste barn finner etter hvert ut av lydene på egenhånd. Dersom lydene ikke er på plass i løpet av første trinn (ca. 7 år), kan det imidlertid være lurt å ta kontakt med en fagperson. Ofte får man da også tilbud om dette gjennom skolen.
Ikke rett på barnet
I stedet for å rette på barnet, er det bedre å gjenta det barnet uttaler feil med riktig uttale, og da gjemt i et spørsmål eller en svarsetning. På denne måten blir lydinnlæringen en del av en naturlig kommunikasjon. Videre er det viktig å ikke latterliggjøre uttalen til et barn. Barn hører ikke alltid selv at de mangler en viss lyd, og dermed kan det være vanskelig å rette opp manglene selv uten en viss veiledning.
Stamming
Stamming oppstår oftest mellom 2 og 5 år, og forekommer hyppigere hos gutter enn hos jenter. Det kan være vanskelig for en forelder å avgjøre om barnet stotrer eller stammer. Dersom man er usikker på om det kan være stamming, bør man ta kontakt med fagfolk med en gang. Det finnes flere gode råd mot stamming. Man bør ha ro i barnets omgivelser, unngå stress, og la barnet få uttrykke seg i sitt eget tempo. Vil du være en god talemodell, snakker du i korte, enkle setninger, legger inn pauser, lar være å avbryte, og stiller få spørsmål. Dette kan hjelpe barnet til å roe ned sitt eget tempo.
Myter om stamming
Det er ikke slik at stamming kommer av at barnet har blitt kilt, skremt, utsatt for traume eller er mer nervøst enn andre barn. Mye tyder på at årsaken er nevrologisk, og at enkelte barn er mer disponert for stamming enn andre gjennom arv. I noen tilfeller kan stamming likevel plutselig oppstå, eller den kan utløses av faktorer som stress, press, skilsmisse eller andre belastende situasjoner.
Ikke latterliggjør barnet
Når et barn sliter med språklige vansker, er det viktig at man ikke latterliggjør barnet. Vær bevisst dette i hjemmemiljøet. I skolesammenheng er det viktig at lærer passer på og jobber med å etablere et trygt og tolerant klassemiljø slik at kommentarer fra andre ikke forverrer vanskene. Barn som stammer eller sliter med lyduttale, kan ofte fremstå som mer engstelige enn andre barn, men oftest er dette en konsekvens av at de frykter andres reaksjoner fordi de har vonde erfaringer knyttet til dette.
Ikke bekymre deg for tidlig
La barnet få tid på seg til å utvikle språk og lyder. Mange bekymrer seg fra barna er svært små, men som regel kommer språket greit av seg selv. Vær oppmerksom på at det er store individuelle variasjoner i barns språkutvikling. Er det imidlertid vanskelig å legge bekymringene til side, så snakk gjerne med helsestasjonen eller barnehagepersonell. De har ofte lang erfaring og et bredt sammenlikningsgrunnlag, og kan i mange tilfeller uttale seg om hva som ligger innenfor normalen. Helsestasjonen følger da også opp de tilfellene der man mistenker at manglende språkutvikling og -forståelse skyldes nedsatt hørsel. Dersom bekymringene ikke forsvinner, kan man ta kontakt med PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) eller man kan henvende seg direkte til logoped eller andre fagpersoner.
