Noen ganger kommer vi opp i situasjoner flere av oss kan kjenne oss litt hjelpeløse i. Hva svarer vi når barna spør om noe vi synes er ubehagelig? Hvordan takler vi det når barn kommer til oss med noe rart eller vanskelig de tenker på eller har opplevd? Enkelte snakker naturlig om det meste med sine barn, andre trenger kanskje litt hjelp til å finne de riktige ordene eller formulere gode spørsmål. Bøkene på denne siden er noen av flere som kan hjelpe oss et stykke på veien. De var vanskelige å plassere under de andre vanskelige emnene på boktipssidene, så derfor fikk de en egen side. Vrient, men viktig.
Dagen
av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus (ill.)
Dagen til Po er slitsom. Den dytter og sparker, tråkker, krever og maser. Du får den dagen du fortjener, sier mamma. Smil til Dagen og den smiler til deg, sier pappa. Du må bli venn med Dagen din, sier mormor. Men verken mamma, pappa eller mormor vet hvor tung og vanskelig Dagen til Po er. Ingen kjenner Dagen hans. Po faller til slutt ned i det dypeste dype før han til slutt tør å hviske «Hjelp». Dette får ham etter hvert opp av dypet.
Dette er en klok bok om depresjon hos barn. Teksten er enkel og poetisk og på lag med Po. Boken verken sykeliggjør eller dømmer Po på noen måte – den bare lærer oss Po og den tunge Dagen å kjenne. Boken tar barnet og følelsene dets på alvor. Boken viser oss samtidig at de voksne rundt Po gjennom sine misforståelser og ønsker om å hjelpe, bagatelliserer det som plager barnet, og bruker en «opp igjen»-taktikk som bare gjør det hele vanskeligere. På seg selv er det vanskelig å kjenne andre. Illustrasjonene er svært uttrykksfulle og står sterkt sammen med teksten. Dagen til Po er visualisert som en tung, stor og noe uformelig skikkelse i boken, og vi ser hvordan den bøyer seg tungt og grått over Po. Det er lett å se at det vesle barnet selv blir fryktelig sliten og tung av dette. Symbolikken i boken er tydelig også gjennom bruken av store, tomme flater og fargene grått, svart og blått. Po faller til slutt ned i dypet, men det er også da han klarer å hviske «Hjelp» og få nettopp det. Vi ser at Po kommer seg opp igjen, klarer å se hva som er fint i hverdagen, og vi øyner håp for en ny Dag for Po. Passer fra ca. 4-5 år.
Sesam sesam
av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus (ill.)
Al og Kas er brødre og bor på samme rom. De deler en datamaskin som Al får låne når Kas ikke er der. En dag Al setter seg ved maskinen, ser han noe som ikke skulle ha vært der, og alle mulige følelser går gjennom kroppen hans. Heldigvis er mamma lur og rolig når hun oppdager hva Al ser på.
Dette er en bok om barn som får se porno på nett før de forstår hva det er. Barn i dag blir eksponert for seksuelt innhold på nett i mye yngre alder enn det foreldre orker å tenke på, og det viser seg å være forholdsvis få som legger inn sperrer og filter på nettsøk hjemme. Hva gjør dette med barna våre? Det er kanskje vanskelig å svare på, men det er viktig at vi vet hvordan vi snakker med barna rundt det de ser. Vi ønsker ikke at barn skal vokse opp og tro at mye av den pornoen de finner på nett er normal seksualitet. Sesam sesam er modig skrevet om et tabubelagt emne. Det er få som klarer å skrive så godt, så ærlig, så ujålete og med et fravær av skam om de virkelig vanskelige temaene slik som Gro Dahle gjør. Morsfiguren i boken reagerer dessuten på en god og rolig måte på det som skjer, og hennes utsagn og måte å ta dette på, kan hjelpe den voksne som leser boken med et barn inn i en samtale rundt temaet. Illustrasjonene i denne boken står veldig godt til teksten, og poengterer i både form og farge alle de følelsesmessige reaksjonene som oppstår hos Al.
Ollianna
av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus (ill.)
Olli har alltid vært Olli – gutten til mamma og pappa. Pappa vil nok at Olli skal løpe og fiske og klatre opp på fjelltopper og bli stor og sterk slik som ham. Olli er ikke like sikker på om han vil det. Han er nemlig allerede ganske så sterk i øynene, og han er en mester i å se alt som glitrer og skinner! Olli er i det hele tatt ikke sikker på om han vil være Olli mer. Navnet kjennes som en altfor trang genser, en altfor trang seng. Hva vil skje om han blir Ollianna? Vil pappa være like glad i ham da?
Dette er en bok som handler om å være usikker på om man kjenner seg som gutt eller jente, og om hvor vanskelig det kan være å være seg selv fullt ut. Hva kan skje om man våger å være seg selv på denne måten? Spørsmål rundt kjønn og identitet er for noen enklere enn for andre. Det fører til at samtalene rundt disse spørsmålene kan oppleves svært ulikt også. Hvordan behandler man egentlig et slikt tema? Denne boken er godt skrevet. Nok en gang blir et ofte svært vanskelig tema behandlet med klokskap på en god, positiv og likefrem måte. Skammen løftes vekk fra barnet, og ansvaret blir helt riktig lagt hos de voksne rundt barnet. Illustrasjonene i boken er kloke og gode, og samhandler med teksten på svært god måte.
Henrik har en hemmelighet
av Kirsti Hansen Demény og Therese Holt (ill.)
Noen hemmeligheter er store. Og vonde. Henrik er redd for hva som vil skje dersom noen får vite om hemmeligheten hans. Likevel bestemmer han seg for å fortelle det til to av vennene sine. Henrik håper virkelig at de ikke forteller det videre. Henriks hemmelighet er nemlig stor og vond: Pappa sitter i fengsel. Henrik lurer på om det er hans feil at pappa sitter i fengsel. Kanskje han skal hjelpe pappa med å rømme?
Årlig opplever mange barn at foreldre eller slektninger havner i fengsel. Forfatteren av denne boken har jobbet som fengselsbetjent i mange år, og ønsket å bryte den skambelagte tausheten som ofte pålegges barn som lever med en slik virkelighet. Barn i slike situasjoner må forsikres om at de alltid er uten skyld i det som har skjedd. Rundt barnet må man skape forståelse og empati og tørre å ta de viktige samtalene. Barnet må få sette ord på følelser og tanker. Boken om Henrik har mye humor og spenning i seg, og den kan selvsagt fint brukes som høytlesningsbok uavhengig av lytternes bakgrunn og opplevelser.
Snill
av Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.)
Lussi er supersnill og gjør alltid alt akkurat slik hun skal. Hun er så stille, snill, flink, rolig, ren og pen at ingen ser eller legger merke til henne. Ikke foreldrene, ikke lærerne, og ingen av de andre barna. Hun er rett og slett så snill at hun til slutt blir borte. Helt borte vekk. Kan hun finne veien tilbake?
Dette er en viktig bok! Altfor mange har lett for å overse og glemme de stille barna. «Snill pike» har blitt et ofte brukt begrep i dagens samfunn. Det er selvsagt viktig å huske at flere gutter også kan blir for snille og dermed selvutslettende, men det er nå en gang slik at det er flere jenter enn gutter som lider under dette. Det er lett å rose nettopp jenter for at de er snille og pene og har søte klær, men vi burde nok heie minst like mye på andre kvaliteter når det vi ønsker oss er sterke og selvstendige jenter. Lussi i boken klarer etter hvert å presse frem et brøl, slå seg frem og bli sett, og hun kan slik sett bli en veiviser for alle snille og stille jenter der ute. Teksten er poetisk og sterk og full av språklige bilder. Illustrasjonene er symbolmettede og gode, og tekst og bilder veves sammen til ett og samme uttrykk i denne boken. «Snill» fikk Brageprisen 2002 for årets beste barnebok.
Jeg er Døden
av Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider (ill.)
«Jeg er Døden, en del av livet, kjærligheten og av deg» – sitat fra boken. Døden kommer til oss alle en eller annen gang. Den er en naturlig del av livet.
Dette er en bok som omhandler døden på en fin måte. Den er ikke plassert under «Sorg» på disse sidene, siden den handler mer om døden som en naturlig del av oss alle. Den avmystifiserer døden og gjør den lettere å snakke om. Barn undrer seg jo ofte over døden og livet og kommer med spørsmål det kan være vanskelig å svare på. I denne boken er det plass til mange funderinger og gode samtaler. Døden i boken fremstilles som en mørkeblå kvinneskikkelse, og dette er med på å skape både distanse og nærhet til emnet. Boken omtales som en allalderbok, og har flere lag som treffer de ulike generasjonene på ulikt vis. Den er poetisk og lavmælt, og illustrasjonene er vakre. Boken har rett og slett klart å bli det flere har kalt en koselig bok om døden.
Jeg er Livet
av Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider (ill.)
«Når Døden kommer, er jeg alltid der. Vi to bor på denne kloden i lag.» – Sitat fra boken. Hva gjør noe levende? Hva er meningen med livet?
Dette er en hyllest til selve livet. Boken både utfyller og likner på, men står også i sterk kontrast til boken «Jeg er døden». Den kan være fin å bruke på samme måte. I denne boken er Livet fremstilt som en oransje kvinneskikkelse, og vi ser henne flere ganger sammen med den mørkeblå kvinneskikkelsen Døden. Barn undrer seg som nevnt ofte over døden og livet, og denne boken kan sette i gang mange, gode samtaler. Som sin forgjenger er også denne boken poetisk og lavmælt, og illustrasjonene er like vakre skapt av samme kunstner.
