Velg en side

Vrient

Noen ganger kommer vi opp i situasjoner flere av oss kan kjenne oss litt hjelpeløse i. Hva svarer vi når barna spør om noe vi synes er ubehagelig? Hvordan takler vi det når barn kommer til oss med noe rart eller vanskelig de tenker på eller har opplevd? Enkelte snakker naturlig om det meste med sine barn, andre trenger kanskje litt hjelp til å finne de riktige ordene eller formulere gode spørsmål. Bøkene på denne siden er noen av flere som kan hjelpe oss et stykke på veien. De var vanskelige å plassere under de andre vanskelige emnene på boktipssidene, så derfor fikk de en egen side. Vrient, men viktig.

 

Dagen

av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus (ill.)

Dagen til Po er slitsom. Den dytter og sparker, tråkker, krever og maser. Du får den dagen du fortjener, sier mamma. Smil til Dagen og den smiler til deg, sier pappa. Du må bli venn med Dagen din, sier mormor. Men verken mamma, pappa eller mormor vet hvor tung og vanskelig Dagen til Po er. Ingen kjenner Dagen hans. Po faller til slutt ned i det dypeste dype før han til slutt tør å hviske «Hjelp». Dette får ham etter hvert opp av dypet.

Dette er en klok bok om depresjon hos barn. Teksten er enkel og poetisk og på lag med Po. Boken verken sykeliggjør eller dømmer Po på noen måte – den bare lærer oss Po og den tunge Dagen å kjenne. Boken tar barnet og følelsene dets på alvor. Boken viser oss samtidig at de voksne rundt Po gjennom sine misforståelser og ønsker om å hjelpe, bagatelliserer det som plager barnet, og bruker en «opp igjen»-taktikk som bare gjør det hele vanskeligere. På seg selv er det vanskelig å kjenne andre. Illustrasjonene er svært uttrykksfulle og står sterkt sammen med teksten. Dagen til Po er visualisert som en tung, stor og noe uformelig skikkelse i boken, og vi ser hvordan den bøyer seg tungt og grått over Po. Det er lett å se at det vesle barnet selv blir fryktelig sliten og tung av dette. Symbolikken i boken er tydelig også gjennom bruken av store, tomme flater og fargene grått, svart og blått. Po faller til slutt ned i dypet, men det er også da han klarer å hviske «Hjelp» og få nettopp det. Vi ser at Po kommer seg opp igjen, klarer å se hva som er fint i hverdagen, og vi øyner håp for en ny Dag for Po. Passer fra ca. 4-5 år.

 

Sesam sesam

av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus (ill.)

Al og Kas er brødre og bor på samme rom. De deler en datamaskin som Al får låne når Kas ikke er der. En dag Al setter seg ved maskinen, ser han noe som ikke skulle ha vært der, og alle mulige følelser går gjennom kroppen hans. Heldigvis er mamma lur og rolig når hun oppdager hva Al ser på.

Dette er en bok om barn som får se porno på nett før de forstår hva det er. Barn i dag blir eksponert for seksuelt innhold på nett i mye yngre alder enn det foreldre orker å tenke på, og det viser seg å være forholdsvis få som legger inn sperrer og filter på nettsøk hjemme. Hva gjør dette med barna våre? Det er kanskje vanskelig å svare på, men det er viktig at vi vet hvordan vi snakker med barna rundt det de ser. Vi ønsker ikke at barn skal vokse opp og tro at mye av den pornoen de finner på nett er normal seksualitet. Sesam sesam er modig skrevet om et tabubelagt emne. Det er få som klarer å skrive så godt, så ærlig, så ujålete og med et fravær av skam om de virkelig vanskelige temaene slik som Gro Dahle gjør. Morsfiguren i boken reagerer dessuten på en god og rolig måte på det som skjer, og hennes utsagn og måte å ta dette på, kan hjelpe den voksne som leser boken med et barn inn i en samtale rundt temaet. Illustrasjonene i denne boken står veldig godt til teksten, og poengterer i både form og farge alle de følelsesmessige reaksjonene som oppstår hos Al.

 

Er det sant at

av Kari Stai

Rakel er ei sprudlende jente som gleder seg til skolen og alt det morsomme de skal finne på der. En dag har de imidlertid en vikar i forming, og han ber klassen om å lage farsdagskort. Da forsvinner Rakel under pulten og dagen blir bare dum. For hvordan skriver man egentlig farsdagskort til en pappa som sitter i fengsel? Rakel oppdager en annen gutt som også har krabbet under pulten; Mikal. Det er ikke så lett å skrive farsdagskort når en pappa er død heller. Til slutt kommer heldigvis vikaren under pulten han også, og da må Mikal og Rakel sammen trøste og hjelpe ham. Boka ender optimistisk med at Rakel sprudler igjen og synes det er deilig å endelig ha en venn hun kan dele hemmeligheter med.

Dette er en veldig god bok som belyser sår og vanskelig problematikk på en fin måte. Illustrasjonene er uttrykksfulle og fargerike og leker med perspektiver og størrelser. De fungerer ypperlig med teksten. Boka tar opp noe som er vanskelig og tungt for mange å snakke om, men den blir ikke for tung og slitsom, men heller konstruktiv og optimistisk. Dette er en god bok å lese sammen med barn fra 4-5 år og oppover.

 

Mamma i fengsel, bok 1-4

av Charlotte Munthe og Lisbeth Gåsbakk (ill.)

Mia er fem år og veldig glad i mammaen sin. Det beste hun vet, er når de to er i svømmehallen eller tegner sammen. En dag kommer ikke mamma og henter Mia i barnehagen, og Mia må bo hos onkel Lasse i en lang periode. Hvordan er det egentlig å være liten med en mamma som er i fengsel?

Flere tusen barn i Norge opplever at foreldre havner i fengsel. Disse bøkene forteller ærlig og ujålete og med et enkelt språk om Mias mamma som må sone en dom på over to år, og som ved hjemkomsten fortsatt har fotlenke og må følge en oppsatt timeplan. Men først og fremst forteller de om hvordan det er å være barnet Mia i alt dette. Om savnet, redselen, kjærligheten, skammen, gleden, forventningene og alle følelser som blandes sammen i de ulike situasjonene som oppstår. Første bok, «Savnet», handler om at mamma blir fraværende, andre bok, «Hemmeligheten», handler om hvordan Mia får hjelp til å fortelle om det som har skjedd til de andre i barnehagen, tredje bok, «Besøket», handler om Mias første besøk i fengselet, og fjerde bok, «Hjemkomsten», handler om når mamma kommer hjem igjen. Forfatteren av disse bøkene har selv jobbet som fengselsbetjent i flere år, og savnet bøker for de minste barna der denne tematikken ble ufarliggjort. Bøkene kan fjerne noen av de fordommene som finnes rundt hvordan det er i et fengsel og hvordan det kan oppleves for familiene til de innsatte. Bøkene inneholder også en del informasjon om FFP (For Fangers Pårørende). Bøkene er gode å lese med barn fra 3-4 år og oppover.

 

Henrik har en hemmelighet

av Kirsti Hansen Demény og Therese Holt (ill.)

Noen hemmeligheter er store. Og vonde. Henrik er redd for hva som vil skje dersom noen får vite om hemmeligheten hans. Likevel bestemmer han seg for å fortelle det til to av vennene sine. Henrik håper virkelig at de ikke forteller det videre. Henriks hemmelighet er nemlig stor og vond: Pappa sitter i fengsel. Henrik lurer på om det er hans feil at pappa sitter i fengsel. Kanskje han skal hjelpe pappa med å rømme?

Årlig opplever mange barn at foreldre eller slektninger havner i fengsel. Forfatteren av denne boken har jobbet som fengselsbetjent i mange år, og ønsket å bryte den skambelagte tausheten som ofte pålegges barn som lever med en slik virkelighet. Barn i slike situasjoner må forsikres om at de alltid er uten skyld i det som har skjedd. Rundt barnet må man skape forståelse og empati og tørre å ta de viktige samtalene. Barnet må få sette ord på følelser og tanker. Boken om Henrik har mye humor og spenning i seg, og den kan selvsagt fint brukes som høytlesningsbok uavhengig av lytternes bakgrunn og opplevelser.

 

Snill

av Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.)

Lussi er supersnill og gjør alltid alt akkurat slik hun skal. Hun er så stille, snill, flink, rolig, ren og pen at ingen ser eller legger merke til henne. Ikke foreldrene, ikke lærerne, og ingen av de andre barna. Hun er rett og slett så snill at hun til slutt blir borte. Helt borte vekk. Kan hun finne veien tilbake?

Dette er en viktig bok! Altfor mange har lett for å overse og glemme de stille barna. «Snill pike» har blitt et ofte brukt begrep i dagens samfunn. Det er selvsagt viktig å huske at flere gutter også kan blir for snille og dermed selvutslettende, men det er nå en gang slik at det er flere jenter enn gutter som lider under dette. Det er lett å rose nettopp jenter for at de er snille og pene og har søte klær, men vi burde nok heie minst like mye på andre kvaliteter når det vi ønsker oss er sterke og selvstendige jenter. Lussi i boken klarer etter hvert å presse frem et brøl, slå seg frem og bli sett, og hun kan slik sett bli en veiviser for alle snille og stille jenter der ute. Teksten er poetisk og sterk og full av språklige bilder. Illustrasjonene er symbolmettede og gode, og tekst og bilder veves sammen til ett og samme uttrykk i denne boken. «Snill» fikk Brageprisen 2002 for årets beste barnebok.

 

Hvordan snakker man om døden?

av Anna Fiske

Hvordan snakker man egentlig om døden? Noen spørsmål om døden har klare svar, men hva med alle de spørsmålene om døden vi faktisk ikke vet svaret på?

Anna Fiske er en mester i å formidle til barn om det mange barn er nysgjerrige på, men som mange voksne synes det er vanskelig å fortelle om. I denne boka fortelles det på en enkel og likefrem måte om døden og alt det naturlige i både den og de følelsene den bringer frem i oss. Alt fortelles naturlig, hjertevarmt og direkte til barnet. Mye er til og med morsomt! Illustrasjonene er mange, og de forklarer og utdyper teksten på en strålende måte!

 

 

Jeg er Døden

av Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider (ill.)

«Jeg er Døden, en del av livet, kjærligheten og av deg» – sitat fra boken. Døden kommer til oss alle en eller annen gang. Den er en naturlig del av livet.

Dette er en bok som omhandler døden på en fin måte. Den er ikke plassert under «Sorg» på disse sidene, siden den handler mer om døden som en naturlig del av oss alle. Den avmystifiserer døden og gjør den lettere å snakke om. Barn undrer seg jo ofte over døden og livet og kommer med spørsmål det kan være vanskelig å svare på. I denne boken er det plass til mange funderinger og gode samtaler. Døden i boken fremstilles som en mørkeblå kvinneskikkelse, og dette er med på å skape både distanse og nærhet til emnet. Boken omtales som en allalderbok, og har flere lag som treffer de ulike generasjonene på ulikt vis. Den er poetisk og lavmælt, og illustrasjonene er vakre. Boken har rett og slett klart å bli det flere har kalt en koselig bok om døden.

 

Jeg er Livet

av Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider (ill.)

«Når Døden kommer, er jeg alltid der. Vi to bor på denne kloden i lag.» – Sitat fra boken. Hva gjør noe levende? Hva er meningen med livet?

Dette er en hyllest til selve livet. Boken både utfyller og likner på, men står også i sterk kontrast til boken «Jeg er døden». Den kan være fin å bruke på samme måte. I denne boken er Livet fremstilt som en oransje kvinneskikkelse, og vi ser henne flere ganger sammen med den mørkeblå kvinneskikkelsen Døden. Barn undrer seg som nevnt ofte over døden og livet, og denne boken kan sette i gang mange, gode samtaler. Som sin forgjenger er også denne boken poetisk og lavmælt, og illustrasjonene er like vakre skapt av samme kunstner.